Hastings,MI

Da er baade julen og nyttaarsaften forby, og 2009 er endelig her. Det vil si at det er noeyaktig 149 dager til jeg traar paa norsk jord igjen. Herregud, hvor jeg gleder meg(Foeler aldri jeg faar sagt det nok)! Etter 5 maaneder i USA foeler jeg at jeg har sett, opplevd og levd det lille eventyret som jeg lengtet saa saart etter, og er mer en klar til aa dra hjem. Jeg er bokstavelig talt dritt lei av alt som har med USA og gjoere, baade kulturen og selve landet i seg selv. Jeg er dritt lei av aa omringes selvopptatte amrikanere som ikke vet hvor soer og nord i sitt eget land er. Jeg er dritt lei av aa spise grisete mat, som egentlig ikke kan regnes som mat. Jeg er dritt lei av et skolesystem som fokuserer kun paa USA, og laerer elever at USA mer eller mindre styrer resten av verden. Jeg er dritt lei av aa ikke kunne gaa tur uten at biler som kjoerer forby tenker: "Hvilken idiot gaar naar man kan kjoere?". Jeg er dritt lei av aa ikke kunne gaa eller sykle hvor jeg vil og naar jeg vil. Jeg savner mitt gammle liv, og jeg savner og kunne vaere Kristin.
Amrikanske julen ble heller ikke som forventet. Amrikansk jul er kun en dag, og selv denne dagen er ikke store greiene. I mitt tilfelle stod vi opp kl.7.00, aapnet pakker, og gikk i nattklaer resten av dagen. Det var ikke noen form for julemiddag eller aa ta paa seg finstasen. Jeg tok i det minste en dusj i motsettning til resten av familien min..
Nyttaarsaften er heller ikke store greia. Ingen middag, finstas eller rakketter. Dette var min foerste nyttaarsaften uten og se en eneste rakkett, med unntak av TV'en. Nyttaarsaften ble i stedet feiret i en kjeller med noen folk fra klassen, som ikke en gang hadde tatt bryet og ta av seg pysj-buksa. For en skuffelse.. Neste aar skal feires sikkelig, med venner,familie og en haug med stjerneskudd!
Er fullt klar over at dette ble et veldig deprimerende innlegg, men foelte for aa lette litt paa hjertet etter alle skuffelsene. Uansett hvor dritt lei jeg er, kommer aldri til aa angre paa at jeg dro til USA.
Til tross for at disse 5 maanedene har vaert noe av det toeffeste jeg har opplevd, har det ogsaa vaert de mest laererike maanedene i livet mitt. Jeg har laert og skille mellom hva som er viktig i livet, og ting som ikke er fullt saa viktig. Jeg husker naar jeg var hjemme i Norge og tenkte paa hvor leit det ville bli og gaa glipp av aa fylle 18 aar hjemme, og gaa glipp av alt det morsomme som foelger med. Naar jeg sitter her og tenker tilbake forstaar jeg virkelig at aa kjoere opp med en gang man fyller 18 aar, dra paa NRK, kunne kjoepe alkohol selv, virkelig ikke betyr noen ting.
Samtidig som jeg har laert og skille mellom viktige ting og ikke fullt saa viktige ting, foeler jeg ogsaa at jeg har vokst som person utrolig mye, og sist men ikke minst; jeg har laert og elske Norge.
I loepet av det lille eventyret mitt har jeg ogsaa faatt sett en del av den store verden, som jeg mest sannsynligvis aldri hadde faatt sett hvis jeg ikke hadde dratt.
Det hele startet med to,herlige uker i Boston sammens med Linn og en haug med andre fantastiske mennesker fra rundt om i verden. Under oppholdet i Boston ble vi inntrodusert til amrikanske kultur, samt at vi blandt annet fikk se Harvard University og Newport Beach.

Senere, naermere sakt i oktober, dro jeg og familien min til Chicago. Her fikk jeg blandt annet se verdens foerste skyskraper, spise paa Bubba Gump og se The Blue Man Group.
Naa nettopp har jeg vaert i New York, som jeg absolutt elsket! For en herlig by. Absolutt en av mine favoritt byer saa langt. Siden vi hadde saa utrolige flinke ledere fikk vi se absolutt alt som var aa se. Vi saa alt fra the Statue of Liberty til gaytown.
Naa er jeg hjemme i Hastings, og er noen hakk klokere og et par erfaringer rikere. Mon tro hva 2009 har aa by paa?